Tyveri av lønn

I 2022 ble det innført to nye lovbestemmelser i straffeloven som gjør lønnstyveri straffbart med bøter eller fengsel i inntil 2 år. Ved grove brudd kan straffen være inntil 6 år. Tross i disse skjerpede lovbestemmelsene fortsetter praksisen med å stjele lønn fra arbeidstakere på samme nivå. En av verstingene i arbeidslivet er bemanningsbransjen.

Hensikten med de nye lovbestemmelsene er å likestille arbeidsgivers tyveri fra ansatte med det å stjele fra arbeidsgiver, samt å styrke arbeidstakers rettigheter og balansen mellom partene.

100 % stilling = 100 % lønn

I et hvert arbeidsforhold skal det mellom arbeidstaker og arbeidsgiver avtales og signeres en arbeidsavtale. Arbeidstaker forplikter seg da til å utføre det arbeidet som arbeidsgiver gir ham/henne i det antall timer som det er avtalt etter arbeidsavtalen. Ved en 100 % ansettelsesprosent plikter arbeidstaker å stille sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver 7,5 timer per dag, 37,5 timer per uke. Men samtidig forplikter arbeidsgiver å betale den ansatte lønn i like mange timer, uavhengig om arbeidsgiver kan fremskaffe arbeid til arbeidstaker i alle de avtalte timene. Altså 100 % stilling = 100 % lønn og 80 % stilling = 80 % lønn.

Det er her forståelsen hos enkelte arbeidsgivere svikter, som direkte kobler antall timer arbeidet med antall timer betalt.

– Så lenge arbeidstaker har bundet opp sin tid i en 100 % stilling, kan arbeidstaker ikke ta et annet arbeid innenfor denne arbeidstiden. Arbeidsgiver har kjøpt den ansattes arbeidskraft 100 % så lenge arbeidsforholdet er bundet av arbeidsavtalen.

Få unntak

De eneste gangene arbeidsgiver kan unnlate å betale lønn er under lovlig permittering, lovlig ulønnet permisjon eller ved påvist skulk fra arbeidstaker.

Når det gjelder sykelønn er arbeidsgivere som er bundet av Landsoverenskomsten forpliktet til å forskuttere all sykelønn som den ansatte er berettiget fra NAV. Det betyr at arbeidsgiver skal betale lønn under sykdom i inntil 1 år, og få tilbakebetalt den ansattes sykepenger fra NAV. I de bedrifter som ikke er knyttet opp mot Landsoverenskomsten, skal arbeidsgiver betale full lønn under sykdom i inntil 2 arbeidsuker (16 dager inkludert lørdag), før Nav overtar sykelønnsbetalingen til den ansatte.

Hva regnes som lønnstyveri?

• Manglende utbetaling av lønn eller feriepenger
• Manglende betaling for overtidsarbeid
• Manglende betaling av diett og utenbystillegg
• Manglende betaling av ledigtid
• Manglende betaling av reisetid
• Manglende betaling av utgiftsdekning (f.eks. parkering og flybilletter)
• Manglende innbetaling til obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Betaling under tarifferte eller allmenngjorte lønnssatser
• Ulovlige trekk i lønn/feriepenger (strid med arbeidsmiljøloven § 14-15).

Ulovlige trekk i lønn

De aller fleste ansettelsesavtaler vi har fått til gjennomlesing her på fagforeningskontoret inneholder følgende tekst:

 – Er det ved en lønningsdag utbetalt for mye lønn eller feriepenger, kan arbeidsgiver ved neste lønnskjøring foreta trekk av det feil utbetalte beløpet».

En slik tekst er et brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om lønnsutbetalinger.

– Arbeidsgiver kan ikke ha en generell stående trekkavtale på den ansattes lønn.

Før hvert trekk skal det inngås en spesifikk avtale med arbeidstaker, hvor arbeidstaker skriftlig godkjenner at arbeidsgiver kan foreta det gjeldende trekket. Og i de tilfeller arbeidstaker ikke godkjenner trekket, kan arbeidsgiver kun foreta trekket etter en rettslig dom. De samme reglene gjelder der arbeidstaker ved grov uaktsomhet har påført arbeidsgiver tap eller skade.

De eneste lovlige trekkene arbeidsgiver kan gjøre på lønn uten direkteavtale med den det gjelder er skattetrekk, fagforeningskontingent og forsikring, samt der det er laget skriftlige avtaler på f.eks. kollektivt pensjon- og forsikringstrekk.

Styrking av timer

– Når kan en arbeidsgiver styrke timer og tillegg som arbeidstakeren har fylt ut på sine timeføringsskjema?

Når du har arbeidet timene, har du krav på lønn for dem. Dette gjelder også for variable tillegg som høyde og smusstillegg samt overtidskompensasjon, men overtid skal alltid avtales før den påbegynnes.

– Begge parter, både arbeidsgiver og arbeidstaker, er forpliktet til å følge tariffavtalen som er inngått i virksomheten. Det betyr at nivåene og tilleggene som tariffavtalen opplister skal følges.

Arbeidsgiver har f.eks. ikke rett til å stryke utenbystillegg når du er på reiseoppdrag og må overnatte utenfor hjemmet, eller overtid på reisen når reisen går utover arbeidstid.

– Før arbeidsgiver vurderer å styrke timer eller tillegg, skal arbeidsgiver ta kontakt med arbeidstakeren det gjelder for å drøfte forholdet. Dersom de ikke kommer til enighet kan tillitsvalgte i bedriften kreve at saken tas opp til forhandling.

Endring av regler

Bedriften kan ikke på selvstendig grunnlag endre på regler i bedriften som vil få konsekvenser for de ansattes arbeidsbetingelser og lønn.

– Alle endringer på arbeidsbetingelser og lønn skal tas opp til forhandlinger med de tillitsvalgte. Og det er kun gjennom en signert enighet at slike endringer kan gjennomføres.

Bedriften kan for eksempel ikke innføre regler om at timer og reiseutgifter som ikke er ført innenfor et gitt tidsrom ikke skal utbetales, eller nekte å utbetale timer for tillitsvalgtstid som ikke er detaljer beskrevet.

Lønnslipper

Lønnslippene skal følge enhver lønnsutbetaling. Lønnslippene skal være tilstrekkelig detaljer og forståelige, slik at lønnsmottakeren enkelt og utvetydig kan kontroller at han/hun har fått riktig utbetaling og at alle foretatte trekk er riktige. Det skal også fremkomme beregningsmåten for lønn, feriepenger og lønnstrekk.

Lønn skal utbetales på avtalt dato

Alle ansettelsesavtaler skal inneholde dato for lønnsutbetaling. Hvis denne datoen ikke overholdes, eller at det mangler lønn på utbetalingen, må den ansatte straks ta kontakt med sin tillitsvalgte. Tillitsvalgte må så ta dette opp med bedriften og kreve at lønnen utbetales snarest mulig. Hvis bedriften ikke etterkommer dette, må det sendes et lønnspåkrav til bedriften hvor det kreves at lønnen skal være på konto senest innen én uke. I slike tilfeller kan den ansatte vederlagsfritt kreve at bedriften slås konkurs, noe som er en effektiv trussel for å få fart på lønnsutbetalingen.

NB! Hvis lønnen ikke utbetales innen avtalt dato, kan det være et signal på at bedriften ikke lengre er betalingsdyktig og står i fare for å bli slått konkurs. Det er derfor viktig å reageres raskt hvis lønnen uteblir.