Vår fane

Fagforeningens første fane ble brukt første gang i 1. mai toget i 1912. Den var da ikke helt ferdig, men ble brukt og avduket på en enkel men høytidelig måte. Etter 1. mai demonstrasjonen ble fanen fraktet tilbake til systuen for å få siste hånd på verket.

Fagforeningsfanen ble brukt ved svært mange anledninger. Det kunne være til fest, årsmøter og selvsagt i 1. mai toget. Også under begravelser var fanen å finne og da spesielt om det var et medlem som hadde gjort en innsats for fagforeningen. I april 1918 finner vi i foreningens styremøteprotokoll at fanen skulle brukes i Berger Kristoffersen sin begravelse. Fanen ble under begravelser pyntet med sort sørgebånd og den valgte fanebæreren hadde sett til at fanen var i skjønneste orden før begravelsen.

Å være fanebærer var en stor hedersoppgave og ble valgt på årsmøtene eller på medlemsmøtene på samme måte som de øvrige tillitsvalgte.

På medlemsmøte den 9. april 1918 var det valg av fanebærere og Vassbotn og Kaaresen Sr. ble valgt som fanebærer, mens til fanevakt ble Hana, Eide, Gregersen valgt.

Fagforeningens fane ble malt på en rød duk som symboliserer arbeiderbevegelsen. Midt på fanen står en kvinne og holder en lykt med ledninger fra kraftverket i bakgrunnen. Av denne symbolikken skulle det være enkelt for andre å vite hvilke tillitsvalgte og medlemmer som gikk under fanen i for eksempel 1. toget.

Kvinnen har veldige likhetstrekk med Frihetsstatuen på Long Island ved New York. Det er all grunn til å tro at Frihetsstatuen har stått modell, men det er overraskende at det er en kvinne som dominerer fanens motiv.

Fanen har flotte broderier med stiftelses dato 24-2 1909 sydd på nederst. I tillegg har styret kostet på den frynser og dusker, slik at den fremstår som en meget fantastisk og øyenfallene fane som foreningen kunne være stolt av.

På fanens bakside er det i et vindu tegnet en tømmerstokk med en voksende plante. Dette er troen på at foreningen vil vokse seg stor og sterk. Rundt vinduet er det kjetting som symboliserer samholdet, og vi finner også broderier med dato for nå den ble avduket

Duken er festet til en horisontal stang som gjør at fanen kan henge fullt utspilt og synlig. Den horisontale stangen er festet til en vertikal stang som gjør at fanen holdes høyt og blir godt vist frem. I 1924 fikk Stavanger Elektromontørforening spørsmål fra Samvirkende fag og arbeiderforening om å få låne fanen i anledning deres 30 års jubileet. Styret stilte seg positive til dette og sendte også hilsningstelegram til jubileet.

Skrevet av Kai Christoffersen