Brudd i tariffforhandlingene 2018

LO og NHO kom ikke til enighet i tarifforhandlingene. Dermed blir det mekling rett over påske.

LO skriver i en pressemelding at "Det har vært liten framdrift i forhandlingene, både når det gjelder LOs krav om Avtalefestet pensjon, Obligatorisk tjenestepensjon, økonomisk ramme og dekning av reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere. LO har av den grunn valgt å bryte".

Årets tariffoppgjør gjennomføres samordnet, noe som betyr at de fleste av EL og IT Forbundets yrkesaktive medlemmer er omfattet av LOs forhandlinger med NHO. Unntakene er Spekter-områdene, KS-områdene, Staten, Virke og SAMFO.
 

Fristen for enighet er 7. april

Meklingen mellom LO og NHO starter 3. april. Fristen for enighet er ved midnatt lørdag 7. april. Dersom partene ikke blir enige, så blir det streik. Den trer i så fall i kraft fra morgenen av 8. april.

Det er kun medlemmer omfattet av tariffavtaler i NHO-området som blir tatt ut i streik. Hvem som eventuelt skal streike offentliggjøres 3. april.
 

Hva skjer i meklingen?

Underveis i meklingen pågår det stadig møter mellom partene og Riksmekleren. I denne fasen jobbes det hardt for å finne en løsning.

I løpet av meklingen er det kun Riksmekleren som uttaler seg om innhold og framdrift. Partene sier ingenting. Årsaken er at det raskt vil ødelegge klimaet i meklingen hvis det som blir sagt i meklingsmøtene kommer i media eller andre kanaler. Mekleren er også sparsommelig med informasjon. 
 

Det handler om rettferdige pensjoner

De viktigste sakene i årets oppgjør er avtalefestet pensjon og økt kjøpekraft. I tillegg er betingelsene for reise, kost og losji for Fellesforbundets medlemmer på Industrioverenskomsten en del av det samordnete oppgjøret. 

AFP-ordningen handler om din økonomiske trygghet som pensjonist. Den handler om at folk som har jobbet hardt gjennom hele yrkeslivet skal få en rettferdig pensjon. LO kjemper spesielt for en forbedring av to forhold i dagens ordning:

  • De som ordningen opprinnelig var laget for, sliterne som ikke har helse til å stå lengre i jobb enn til de er 62 år, kommer svært dårlig ut etter omleggingen av Folketrygden. De kan ende opp med en pensjon på så vidt over 40 prosent av inntekt. Det sender i så fall mange ut i fattigdom, og det er en uverdig behandling av folk som har stått på gjennom et langt yrkesliv.
  • I dag er det flere som mister retten til AFP i slutten av yrkeskarrieren, til tross for at de har jobbet i en AFP-bedrift mesteparten av yrkeslivet. Dette skjer for eksempel om bedriften legges ned, de bytter jobb til en bedrift uten AFP eller om bedriften de jobber i kjøpes opp av en virksomhet uten tariffavtale. Å miste retten fullstendig kan bety bortimot en million kroner i mindre pensjon. Pensjonsordninger skal ikke være bingo - de skal bidra til forutsigbarhet og trygghet for framtida.